Hver eneste dag dør flere arter. Noen helt ut. Hvert år mister vi 130 000 kvadratkilometer med regnskog. Dette er nesten hele Norges areal! Jorda blir varmere og varmere og vi mister så mange viktige naturressurser. Hvorfor? På grunn av mennesker. Flere vil argumentere imot og si at det lå i kortene, men det er faktisk vi som har forårsaket dette og da er det vår jobb å fikse det igjen. Jorda tar vare på oss. Den gir oss sol og varme, regn, mat og drikke. Er det ikke da på tide at vi og tar vare på den?

Tidligere i år satt jeg tre klimafortsetter for meg, selv som gikk ut på å kaste mindre mat og plast og å kjøpe mindre ting. Jeg er svært opptatt av miljøet og jeg ønsker å bidra til å utgjøre en forskjell. Jeg vil ha en grønn fremtid på denne jorda, og det vil jeg at småsøsknene mine og mine fremtidige barn også skal ha. Men vil jeg virkelig bringe mer liv inn til verden hvis dette er fremtiden vår? Global oppvarming, matsvinn, sult og død? Derfor valgte jeg at det var på tide å gjøre noe. Jeg vil bidra alt jeg kan, og det håper jeg du vil og. Klimaforsettene jeg satt meg er nemlig svært enkle å følge. I tillegg har jeg kuttet ut rødt kjøtt, som er en av produksjonene som slipper ut mest co2. Å kaste mindre mat har ikke vært like enkelt. Jeg merket hvor mange unødvendige ting jeg faktisk har i kjøleskapet som ikke blir spist eller som har ligget der i evigheter. Nå tar jeg med meg middagsrester til lunsjen, lager en ny middag av rester og kjøper kun ting som jeg vet at jeg trenger. Mindre plast har kanskje vært enklest. Jeg gikk ut og kjøpte to handlenett til 20kr. Et til matvarer og et til når jeg skal handle andre ting. I tillegg har jeg sluttet å kjøpe mat som er pakket inn i flere lag med plast og kjøper heller fra markeder hvor de ikke pakker inn visse produkter, for eksempel grønnsaker, inn i plast. Det siste klimaforsettet mitt gikk ut på å kjøpe mindre ting, som for eksempel klær. Jeg har kjøpt klær siden jeg satte meg dette klimaforsettet, men jeg har bare kjøpt etisk produserte klær eller bruktklær. Etisk produserte klær er klær som er laget av tekstilarbeidere med gode arbeidsforhold, som ikke inneholder kjemikalier og som er økologisk produsert.

Det er flere grunner til at dette er et tema som er viktig å lære om. Hovedårsaken vil jeg si er at vi trenger kunnskap for å kunne gjøre noe. Vi trenger å engasjere oss mer enn vi gjør, for det er så viktig. Vi trenger ikke bare å vite at det er viktig, vi trenger å vite hvorfor det er viktig og hva vi er nødt til å gjøre. Politikerne må inkludere ungdommen mer fordi det er vi som etter hvert skal overta for dem, og det er vår fremtid som blir ødelagt. Det angår oss på et mye større nivå enn det angår dem, men likevel har ikke vi like mye å si om klimakrisen som dem. Politikerne skryter av små tiltak, som å sette opp prisene på plastposer, samtidig som de krever å få bore etter olje i Lofoten, Senja og Vesterålen. Hvor vi får 70% av all fisken vi tar opp! For å utgjøre en forskjell er vi som unge nødt til å legge press på politikerne og be dem om å inkludere oss. Det er så mye vi kan gjøre for å sikre oss en bærekraftig utvikling. Slik som å redusere plastproduksjonen ved å ta med seg handlenett i stedet. Ta sykkelen til jobb eller skole, eller kollektiv transport. Kutte ned på kjøtt og klesforbruket sitt. Det er bare slike små tiltak som skal til for at vi skal få forskjellen vi trenger. En miljøvennlig fremtid betyr ikke dårligere levestandard og ofringer. Det betyr bedre levestandard og en lysere fremtid.

Global oppvarming er en av klimaendringens største konsekvenser. Hver dag er vi nærmere og nærmere til total global oppvarming. Global oppvarming er forårsaket av vårt utslipp av drivhusgasser, slik som Co2. Global oppvarming, sier kanskje seg selv, men er at jorda blir varmere enn den egentlig burde og tåler. Klimaendringene er svært alvorlige og får store konsekvenser. Klima er endring av vær, og akkurat nå stiger temperaturen. Om temperaturen fortsetter å stige vil etter hvert det biologiske mangfoldet dø ut, det blir mindre vann og naturressurser og vi vil rett og slett ikke ha en fremtid på jorda. Miljøutfordringene har aldri vært større, og det er det mange som er klare over. Flere tusen arter dør ut på grunn av våre handlinger. Bruken av naturressurser har også blitt et stort problem, og likevel velger staten vår å selge isbreen ved Svartisen til utlandet slik at de kan få kalde drinker. Dette velger de å gjøre når det aktivt blir snakket om klimakrisen og isbreen som smelter mer og mer. Om det er fordi de tror de har god tid på seg til å fikse opp i miljøutfordringene eller om det er fordi de bare rett og slett ikke ser alvoret  i det, vet jeg ikke. Men god tid har vi ikke. Det haster, og vi er nødt til å skynde oss ved å bidra alt vi kan.

En bærekraftig utvikling bygger på en balanse mellom sosiale forhold, miljø og økonomisk utvikling. Det er og dette som avgjør om noe er bærekraftig eller ikke. Vi trenger løsninger som balanserer belastningen på miljøet vi lever i med forbruket og økonomien vår, samtidig som vi må finne bedre måter å fordele ressursene våre. Menneskenes liv er fullstendig avhengig av naturen og det er derfor det er så viktig for oss å ta vare på den. Vi må huske på de tre dimensjonene når vi snakker om bærekraftig utvikling og hvordan vi skal løse miljøkrisen. Jeg ønsker at alle skal bry seg og gjøre det de kan for å hjelpe til. Uansett om det er å slutte å bruke bil, eller å kildesortere. Det er veldig mye du kan gjøre, stort eller lite. Det viktigste å huske er at alt hjelper og at det ikke er for sent å gjøre noe. Kloden vår trenger all hjelpen den kan få. Vi må samarbeide, engasjere oss og gjøre kunnskapen vår om til handling, før det faktisk er for sent.

Kilder: Forskning, Store miljøutfordringer, Publisert 30.11.07, Hentet 01.03.19 (https://forskning.no/miljo-klima-geofag-olje-og-gass-vaer-og-vind/2008/02/store-miljoutfordringer)  

Fn, Bærekraftig utvikling, Publisert 15.01.19, Hentet 28.02.19 (https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling)

Bilder: Andreas Weith, Konsekvenser av global oppvarming, Publisert 14.02.19, Hentet 01.03.19 (https://no.wikipedia.org/wiki/Kon sekvenser_av_global_oppvarming)

Isabell Lesser, Uakseptable arbeidsforhold, Publisert 04.06.16, Hentet 01.03.19 (https://www.dagsavisen.no/innenriks/uakseptable-arbeidsforhold-1.748268)

Istock, Hvorfor vi må ta vare på kloden, Publisert 21.06.15, Hentet 01.03.19 (http://ungenergi1.rssing.com/chan-50688256/all_p1.html)

Klimautfordringer er ikke et nytt problem og heller ikke noe vi kan vente med å gjøre noe med. Klimaendringene er noe som skjer nå! Dette er menneskeskapt, derfor mener jeg at det er vår jobb å gjøre noe med. For at vi og de neste generasjonene skal ha en fremtid på jorda er vi nødt til å gjøre noen drastiske endringer og det fort. Mange tror at bærekraftig utvikling og en miljøvennlig verden betyr dårligere levestandard og ofringer for oss, men små tiltak kan utgjøre en svært stor forskjell, dersom alle bidrar.

En bærekraftig utvikling bygger på en balanse mellom økonomisk utvikling, sosiale forhold og et miljø som går ut på et rettferdig forbruk av naturressursene våre. Dette kalles ofte for de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling og det er sammenhengen mellom dette som avgjør om noe er bærekraftig eller ikke. I politisk sammenheng vil de fleste argumentere for at økologi bør settes foran økonomisk vekst og at det absolutt ikke burde innføres kortsiktige, økonomiske løsninger som kan skade miljøet. I stedet er vi nødt til å ta miljøvennlige valg som fører til et godt miljø samtidig som et rikt dyreliv. Bærekraftig utvikling handler dermed om å skape en økonomisk utvikling som ikke går utover miljøet eller menneskene som lever i dagens generasjoner, og generasjonene som kommer etter oss.

Poenget med en bærekraftig utvikling er at vi skal kunne tilfredsstille dagens generasjoners behov, uten å ødelegge de neste generasjonenes behov og for at dette skal være mulig må alle sammen gjøre noe.

Ekstra viktig er det å huske på fattige lande når vi snakker om klimaendringene. Resultatene av økonomisk vekst  ved steder, som vestlige land, skaper konsekvenser for de fattige landene. Våre handlinger skaper konsekvenser for hele verden, og det er derfor vi er nødt til gjøre noe. Bærekraftig utvikling er noe blant annet FN jobber hardt for å nå ved hjelp av noe som heter FNs bærekrafts mål. Dette er en felles arbeidsplan som balanserer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. De jobber mot å bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Vi har bare en klode, og for og ikke bruke den opp og ødelegge den må vi finne løsninger som er miljøvennlige for fremtiden i tillegg. For å sikre oss en bærekraftig utvikling trenger vi engasjement!

Men hvordan kan vi bidra for å gjøre Oslo bærekraftig? I 2003 ble Oslo kåret til Europas bærekraftige by, men hva har skjedd etter det? Selv om Oslo blir kalt for en miljøby, er det mye som trenger å endres. Hver innbygger i Norge bidrar til 9,27 tonn med Co2 utslipp i gjennomsnitt hvert eneste år. Dette er selvfølgelig mye bedre enn det er i andre land, men vi trenger forbedring, for det er faktisk ikke bra nok. Vi trenger mer engasjement og mer kunnskap om hvor ille klimakrisen faktisk er og hvilke miljøutfordringer vi har foran oss. Mange legger mye av dette ansvaret over på de som styrer landet vårt og mener at det er de som må fikse opp i dette. Og selv om det er deres oppgave å ta avgjørelser som er gode og nyttige for dagens generasjoner og de neste, er vi nødt til å ta litt av ansvaret i våre egne hender. For det er ikke bare de som har forårsaket klimaendringene som ødelegger jorden vi lever på, og før vi vet ordet av det har vi ødelagt fremtidig liv på jorden. Det er så mye vi kan gjøre som enkeltpersoner, familie og samfunn. Uansett om det er å bytte til elektrisk bil, eller ikke bil i det hele tatt, kildesortere eller å slutte å bruke plastposer. Små tiltak utgjør en stor forskjell, og det er det vi trenger nå.

Det er flere små tiltak du kan bidra med, som for eksempel å ta med middag- rester som lunsj på jobb eller skole. 1/3 av all mat produsert blir kastet, og en stor grunn til dette er fordi middag- rester blir stående i kjøleskapet til det mugner. Ta sykkelen et par dager i uka i stedet for bil til jobb eller skole. Begynn å kildesorter, ta med ditt eget handlenett når du skal handle. Erstatt flyturene med en togtur. Det er mye du alene eller med familie kan gjøre, men vi er nødt til å samarbeide som et samfunn og. Vi må bry oss om områdene rundt oss, for de er så viktige å ta vare på. For å sikre en bærekraftig utvikling i Oslo, kan vi oppmuntre politikerne til og for eksempel sørge for tryggere sykkelveier og eventuelt kutte ned på plastproduksjonen ved å sette opp prisene på plastposer i matbutikker. Vi må oppmuntre og motivere hverandre, for eneste måten å fikse dette på er sammen.

https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Baerekraftig-utvikling)

Bilder: FN- sambandet, Fem på gata om fattigdom, klima og ulikhet, Årstall ukjent, Hentet 12.02.19 (https://www.fn.no/Undervisning/VGS/Oppgaver-om-baerekraftig-utvikling-og-FNs-baerekraftsmaal/Fem-paa-gata-om-fattigdom-klima-og-ulikhet)

UngEnergi, Bærekraftig utvikling, 20.08.19, Hentet 13.02.19 (http://ungenergi.no/miljo-klima-samfunn/miljo-klima/baerekraftig-utvikling/)

Did you know that rainforests are the earth’s oldest living ecosystems and covers only 6% of the earth`s surface? It used to cover 14% of the earths land surface and experts even estimate that the remaining rain forest could be consumed in less than 40 years. They contain more than 1/2 of the worlds plant and animal species and losing the forests would mean that millions of the world’s species and home of several tribes of indigenous peoples will be lost.

Rainforests are forests that receives a great amount of rainfall and can be described as a damped jungle. In fact, it`s called “rain” forest because it`s nearly self- watering. It receives more than 80 inches  of rainfall every year! In the tropics, each canopy tree can release about 760 litres of water each year. The forests are also the home of millions of human beings that have been apart of the ecosystems for many years. They stabilize global climate patterns and we absolutely need them to be able to live a stable life on this earth. Rain forests are constantly being destroyed and 90 % of the West African rainforests have been destroyed, Madagascar has even lost 2/3 of it`s forest. Did you know that there is only 69% left of the famous Amazonas rainforest? And if we keep chopping it, we could lose 60% more! We are destroying the world`s rainforests faster than ever, and 50% of the rainforests has already been lost between the year 1950 and 2000. Rainforests actually used to be found in every continent, and now over 30 countries have lost them.   

Every second an area of rainforest with the size of a football field is cut down. The deforestation is out of control, and we need to do preserve it better than this. Rainforests are called the earths lungs because they take up most of the emitted carbon dioxide. By cutting down the forests we are letting out a huge amount of carbon dioxide which is preventing us from achieving a sustainable development. This also drives away the indigenous peoples living here. Rainforests are bursting with life and there`s not only millions of species living here, but also people who calls these forests their home. Indigenous peoples have lived in the rain forests for many thousand years. Many of these peoples, such as the Caribs have disappeared completely. Indigenous peoples have been losing their lives and land ever since the Europeans began colonizing territories. They are now trying to demand their land rights through peaceful demonstrations and by doing this they are risking being arrested or even killed. They are losing their land and their human rights when we are controlling the rainforests, their home. However, indigenous peoples are the key to saving the rainforests. They hold a vital knowledge of generations on how to live around nature and at the same time be in balance and harmony with the natural world. They contribute with irreplaceable information and skills about living in the rainforest without destroying it.  By investing in the humans living in the rainforests, the more help we will get in return to help fight deforestation. We need to support their role in protecting their forests because of how their culture and livelihood relies on healthy forests.

There is in total 260 million people who relies on the rain forests’ resources, included indigenous peoples. The rainforests are disappearing because of the demand for commodities, such as food, animal feed, timber, paper, fuel and minerals is extremely high. Our use of natural resources is leading to extreme consequences for us and for future generations. Although the rainforests are in great danger it`s important to remember that it is not too late to save it. Saving all rainforests is a big task, but it`s not hopeless. Brazil is one of the countries that have shown that by reducing their deforestation by 75% since 2005. There are so many things we can to do help, and we need to help. By losing the rainforests we are losing important resources, species, and human beings are losing their home and lives. We need all these things and people to be able to achieve a sustainable development. Without the rainforests and indigenous peoples, a sustainable development will be absolutely impossible.

Sources:

Rainforest alliance, what is sustainable forestry? Published on 28.06.18, Used 01.02.19 https://www.rainforest-alliance.org/articles/what-is-sustainable-forestry

Rainforest alliance, what is a rainforest? Published 06.07.17, used 10.02.19 https://www.rainforest-alliance.org/faqs/what-is-a-rainforest

World economic forum, Why indigenous peoples are key to protecting our forests, Published 10.03.16, used 13.02.19 https://www.weforum.org/agenda/2016/03/indigenous-people-forest-preservation/

Pictures:

Minden pictures, Deforestation, 23.02.18, used 13.02.19 https://www.carbonbrief.org/deforestation-has-driven-up-hottest-day-temperatures

Martin Schoeller, Rainforest warriors, 23.12.13, used 13.02.19 https://news.nationalgeographic.com/news/2013/12/131222-amazon-kayapo-indigenous-tribes-deforestation-environment-climate-rain-forest/

70% av all fisk vi tar opp av Norskehavet og Barentshavet hvert år passerer Lofoten, Vesterålen og Senja, som er de stedene det menes at det kanskje befinner seg olje. Disse stedene er så viktige for flere av våre viktige fiskebestander, slik som sild og torsk. Oljevirksomheten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er i direkte konflikt med fiskenæringen og medfører derfor en stor risiko.

Hvorfor vi ikke bør bore etter olje

Jeg mener at å bore etter mer olje i tilstanden vi er i nå er fullstendig unødvendig og kommer til å få ekstreme konsekvenser. Jeg mener det fordi havområdene ved disse stedene er ekstremt viktige å ta vare på. Havområdene er spesielt unik på naturressurser på grunn av kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel. Disse stedene er også ekstremt sårbare for forurensning, og kun et lite utslipp vil få store konsekvenser. Jeg er derfor uenig i det  Per Steinar Stamnes argumenterer for i sin tekst. Konsekvensene blir ikke snakket om tydelig nok og det blir ikke fortalt hvor stor skade det kan gjøre ved å bore etter mer olje. Jeg er av den oppfatning at vi ikke behøver noe olje riktig enda, og at det absolutt haster mer med å gjøre noe med klimaendringene, enn å bore etter mer olje i den tilstanden vi har satt jorda vår i.

Hvorfor vi må bevare Vesterålen, Senja og Lofoten

Som sagt holder store mengder med fisken vi tar opp hvert år i disse områdene. Fisk er en svært viktig ressurs for Norge, og uten den mister vi milliarder av inntektene våre. Grunnen til at vi bør bore etter olje, ifølge Per Steinar Stamnes, er at vi trenger inntektene, men om vi borer etter olje mister vi store deler av de viktigste inntektene våre. Disse stedene er fødestua til Norges siste torskestamme, noe som vi tjener milliarder av kroner på hvert år og sørger for at vi får fiskemåltider. All oljevirksomhet medfører en viss risiko, selv med best type teknologi og oljevernberedskap. Utenfor Lofoten finnes de mulige oljefeltene bare noen kilometer fra land, som gjør at naturen ikke rekker å bryte ned eventuelle oljeutslipp. Dette vil kan utgjøre en langvarig fare for kystressursene våre. Forskerne støtter funn som sier at kun en oljedråpe er nok til å ødelegge all isolasjon i fjærdrakten til sjøfuglene som etter hvert fører til at de fryser i hjel. I verste fall vil et oljeutslipp kunne være slutten for den hardt svekkede landfuglbestanden og andre truede sjøfugler. Ut fra dette kan vi si at dette kun bare er noen få av konsekvensene det å bore etter olje kan få. Det er så viktig å bevare disse områdene som er en så viktig naturressurs for oss.

Kilder

Naturvernforbundet, Derfor må oljen bli liggende, Hentet 7.02.19 (https://naturvernforbundet.no/lofoten-vesteralen-og-senja/category1467.html)

Industrienergi, Vi trenger mer kunnskap om Lofoten og Vesterålen, Hentet 7.02.19 (https://www.industrienergi.no/nyhet/trenger-kunnskap-lofoten-vesteralen/)

Bilder

Colourbox, Nesten alle Arbeiderparti-lag i Nordland sier nei til konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen, Publisert 09.08.18, Hentet 6.02.19(https://frifagbevegelse.no/nyheter/nesten-alle-arbeiderpartilag-i-nordland-sier-nei-til-konsekvensutredning-i-lofoten-og-vesteralen-6.158.571980.00afd13955)

Heiko Junge, Tydelig generasjonsskille, Publisert 03.01.19, Hentet 6.02.19 (https://www.dagsavisen.no/innenriks/et-tydelig-generasjonsskille-1.1255391)

Dette er en vegetarisk rett, som er enkel, men samtidig morsom å lage. Passer til når som helst i uka, og blir kjempe gode rester! Det er et sunt valg av middag og er både smakfull og mettende. Retten tar ikke mer enn 40 minutter å lage, og den er satt sammen av varer du får kjøpt hvor som helst. Matretten er et bærekraftig valg av mat produkter 🙂

1. Kok opp 4 dl vann/buljong, ha så i couscous og skru av varmen
2. Så rører du det sammen, legger på lokk og la det svelle i cirka 6 minutter
3. La den stå på veldig lav varme så den holder seg varm til servering og smak til med pepper og salt
4. Grovhakk løken og finhakk hvitløken og chili
5. Varm opp olje i en stekepanne
6. Stek deretter løk, hvitløk og chili. Stek til løken er myk og blank
7. Deretter skyller du kikertene
8. Tilsett så tomatene, kikerter, squash og aprikos til panna
9. La det småkoke i cirka 5-10 minutter
10. Smak til med valgfritt krydder (cayennepepper passer fint til)
11. Til slutt deler du Halloumi i tykke skiver og stek de i litt olje til de er gylne 
12. Server gjerne med ferske urter på
13. Velbekomme! 🙂

Dette er en rett som igjen er enkel å lage, sunn og inneholder ingredienser som du vanligvis har i kjøleskapet eller er til en liten pris i de fleste matbutikker. Dette er i tillegg en svært bærekraftig matrett med tanken på at den ikke inneholder kjøtt og at ingrediensene koster lite. De aller fleste ingrediensene er i tillegg kortreist og hvis du kjøper av norskproduserte merker eller et merke hvor bøndene og dyrkerne har gode levevilkår blir den enda mer bærekraftig!

Jeg valgte nettopp denne retten fordi jeg selv er vegetarianer og også opptatt av hvor det jeg spiser kommer fra og hvor bærekraftig det er. Derfor valgte jeg å kjøpe produkter som passer på disse tre tingene. Det finnes flere merker som er norskproduserte, kortreiste og blir dyrket av bønder med gode levevilkår som er like gode, men mye bedre for miljøet å spise. Du kan også kjøpe økologisk mat, som er litt dyrere, men mer miljøvennlig. Jeg håper du tar deg tid til å prøve ut dette selv, og at dette inspirerer til å spise mer bærekraftig!

Kilder                                                                                                                                Roede kjøkken,Tomatiserte grønnsaker og couscous med halloumi, Hentet 29.01.19 (https://www.roede.com/oppskrifter/tomatiserte-gronnsaker-og-couscous-med-grillet-halloumi)

I 2019 er det flere ting jeg mener burde forbedres når det kommer til klima og andre ting som er relatert til dette. Og for å bidra til en fremtidig bærekraftig utvikling, er det også ting jeg selv må endre i min hverdag. Jeg ønsker en fremtid på denne jorda, og en fremtid for de neste generasjonene. En fremtid hvor vi kan puste inn ren luft, en fremtid hvor dyr ikke dør av vårt plastforbruk og en fremtid som er trygg. Derfor har jeg bestemt meg for å bidra til en grønnere fremtid ved å kutte ned på ting som fører til mye CO2 utslipp.

KASTE MINDRE MAT

Hver nordmann kaster i snitt 46 kilo mat hvert år, og totalt blir det kastet 355.000  tonn med totalt brukbar mat. Dette tilsvarer et Co2 utslipp på 978 000 tonn og har en verdi på rundt 20 millioner kroner. I tillegg er det flere millioner vis av mennesker som sulter og mengden med mat vi kaster, går også utover dem. Ett av bærekraftmålene til FN handler om nettopp dette å ikke kaste like mye mat som vi gjør, derfor syntes jeg at jeg burde ta ansvar selv og passe på hva jeg kaster, hva jeg kjøper og om jeg egentlig har bruk for det. For å utføre dette, skal jeg slutte å kjøpe mat som jeg ikke vet når og om kommer til å bli spist, fryse ned ting som kan fryses ned før det går ut på dato og begynne å spise rester enda litt oftere. Dette er et klima-fortsett som alle burde prøve seg på for å ta del i dette med en bærekraftig utvikling.

BRUKE MINDRE PLAST

En undersøkelse som ble utført i 2018 viser at vi i gjennomsnitt kaster 6.4 milliarder tonn plast hvert eneste år, og at mesteparten av dette ligger i veikanten eller i havet. Dette vil si at cirka hver og en av oss kaster 30 kilo plast i året. Hvert år dør store mengder med sjøpattedyr, fugler og fisker av plastavfall og hele 15 tonn med plast havner i havet hvert eneste minutt. Plast er noe som aldri forsvinner, det brytes kun ned til mindre plastbiter og kalles for mikroplast. Det vil også si at plasten alltid kommer til å være rundt oss med mindre vi plukker den opp. Å fjerne all plast i hele naturen er jo selvfølgelig da ikke mulig, men å redusere mengden av plastbruken vår er fullt mulig. Derfor har jeg nå valgt å redusere mitt eget plastforbruk for det er også fullt mulig og det hjelper naturen en god del. For å kunne utføre dette klimaforsettet så kommer jeg til å alltid huske på å kildesortere, redusere mengden med ting jeg kjøper som er pakket inn i plast og som egentlig ikke hadde trengt dette. Jeg håper at også du tenker over dette og tar det til bruk i din hverdag.

KJØPE MINDRE TING

Dette er ett klimaforsett som kan ha ganske mye betydning. Det kan gå inn på det å kjøpe mindre mat, kjøpe mindre ting som bruker plast på en unødvendig måte eller å det generelt kjøpe mindre ting. Jeg tror ikke det er så mange som vet hvor mye dette faktisk sliter på klimaet og miljøet. Når du bestiller en pakke fra et annet land, går den gjennom flere flyreiser før den faktisk kommer til deg. Den blir sendt til Kina for innpakning og så sent videre til deg. Dette er jo så klart fryktelig unødvendig og forurenser mye mer enn nødvendig. Dette bidrar også på et svært høyt nivå til klimaendringer, slik som global oppvarming. Mitt mål videre er å ha noe som kalles for kjøpestopp i god tid fremover. Kjøpestopp går ut på at man ikke kjøper klær eller andre småting som man egentlig ikke trenger. Dette er for at jeg selv skal kunne oppdage hvor unødvendig det egentlig er å konstant kjøpe nye ting når jeg har ting som er i perfekt stand.

Dette var mine klimaforsetter som jeg gleder meg til å kunne stolt si at jeg bidrar med alt jeg kan. Jeg håper at også du nå, etter å ha lest dette, får lyst til å bidra med det du selv kan. Da kan du enten bruke mine klimaforsetter, eller ha noen andre som du vet at du kunne trengt å kutte ned på. Som for eksempel å bruke mindre strøm eller spise mindre kjøtt. Jeg har hvert fall et sterkt ønske om at jeg skal bidra alt jeg kan for å sørge for at vi kommer litt nærmere en bærekraftig utvikling og det håper jeg du vil og! 

Nettsider:
Ndla Bærekraftig mat, hentet 30.01.19  (https://ndla.no/nb/node/151802?fag=37)   Miljøagentene Hva er greia med plast? hentet 26.01.19  (https://miljoagentene.no/marin-forsopling/hva-er-greia-med-plast-article6654-591.html) Om Verden Hvor mye Co2 slippes ut når vi flyr, hentet 29.01.19  (https://www.om-verden.com/hvor-mye-co2-slipper-vi-ut-ved-a-ta-en-flytur/)

Bilder:                                                                                                                           Kjetil Sander, Bærekraftig utvikling 17.04.17, hentet 30.01.19 (https://estudie.no/barekraftig-utvikling/) Colourbox,Skal vi virkelig kaste 35000 tonn spiselig mat? 03.03.17, hentet 31.01.19 (http://sorlandsavisen.no/meninger/virkelig-kaste-355000-tonn-spiselig-mat/)
WWF,Stopp forsøpling, redd livet i havet Ukjent dato, hentet 28.01.19 (https://www.wwf-norge.no/fadder/havet/)